Hvor lang tid tar et arveoppgjør?

Et arveoppgjør er både en juridisk, økonomisk og praktisk avvikling av alt avdøde etterlot seg. Denne prosessen kan også kalle et dødsboskifte.

Etter noen går bort, må legen skive en dødsattest og melde dødsfallet til Folkeregisteret. En dødsattest er altså en slags legeerklæring om dødsfall.

Når retten har mottatt informasjon om et dødsfall, sender de ut et brev om "melding om dødsfall", sammen med to skjemaer, til de som er registrert som avdødes arvinger. Du kan lese mer om arverekkefølgen her.

Ett av skjemaene er en erklæring om privat skifte av dødsbo, det andre heter melding om uskiftet bo. Arvingene fyller bare ut det ene.

Hvis arvingene har valgt privat skifte, må de vente til de har fylt ut og undertegnet en skifteerklæring, før de kan begynne å disponere over avdødes midler.

Hvor lang tid tar et arveoppgjør?

Hvor lang tid det tar å fordele og bli ferdig med et arveoppgjør varierer. Det avhenger av hvor komplisert familieforholdene, saken og det økonomiske er.

Det er vanlig at det kan ta alt fra et par måneder til flere år før arveoppgjøret er ferdig.

Hvis avdøde bare har én arving, vil det naturlig nok gå raskere enn om avdøde hadde flere arvinger, særkullsbarn osv.

Hvordan fordeles et arveoppgjør?

Å skifte et dødsbo betyr rett å slett å fordele arv og gjeld. Boet får da en eller flere nye eiere.

Hvem de nye eierne av dødsboet er, følger enten av arverekkefølgen, eller hva som står i testamentet til avdøde.

Når et dødsbo skal fordeles, må arvingene først bestemme seg for et privat eller offentlig skifte.

Hva er offentlig skifte?

Fristen for å kreve offentlig skifte utløper 3 år etter dødsfallet. Retten kan behandle saken etter 3-årsfristen dersom det foreligger "sterke rimelighetsgrunner" for det.

Ved et offentlig skifte vil det være offentlige myndigheter som får ansvaret med å fordele avdødes formue og eiendeler. Arvingene må da be tingretten gjennomføre et offentlig skifte av dødsboet.

Videre oppnevner tingretten en bobestyrer/skiftestyrer, som får i oppgave å forvalte boet. Hva betyr egentlig det?

Det vil si at bobestyreren avvikler de økonomiske, juridiske og praktiske forpliktelsene til avdøde, og fordeler arven etter arverekkefølgen eller testament.

Et offentlig skifte tar sjelden under et år.

Mange arvinger velger et offentlig skifte på grunn av uenighet, og saken må derfor ofte løses ved rettssak. Da kan skiftet ta opp mot to til tre år.

Hva er privat skifte?

Hvis dere ønsker et privat skifte, må dere melde om dette innen 60 dager etter dødsfallet.

Et privat skifte vil si at dødsboet skiftes privat. Altså at det er arvingene selv som tar ansvaret med å avvikle forpliktelser og fordele formuen til avdøde. De aller fleste velger å gjøre et privat skifte.

Et privat skifte betyr også at arvingene må stå ansvarlig for gjelden som avdøde etterlot seg.

Arvingene kan starte et privat skifte når de har mottatt en skifteattest.

En skifteattest er et dokument fra tingretten eller byfogden, som arvingene må ha for å starte fordelingen, for eksempel avslutte bankkonti og løpende forpliktelser, selge bolig og verdipapirer eller inngå avtaler.

Løpende forpliktelser kan være alle abonnement og medlemskap den avdøde hadde. Dette kan blant annet være aviser, strømmetjenester, tv, internett, mobiltelefon eller abonnement på produkter.

Skifteattesten inneholder:

• Navnene på de som er arvinger
• Hvem som er legitimert til å gjennomføre skifte

Noen velger også å overlate hele eller deler av fordelingen av skifte til en advokat.

Les mer om forskjellen på offentlig og privat skifte her.

Hva står i skifteavtalen?

Etter arvingene har bestemt seg for hvordan skiftet skal gjennomføres, bør avtalen skrives ned i et dokument, og signeres av alle arvingene. Dette er for å unngå konflikter og etterfølgende tvister etter arveoppgjøret er ferdig.

Hva skjer med formue og gjeld ved skifte?

De fleste som velger offentlig skifte gjør dette på grunn av avdødes gjeld, eller på grunn av konflikter innad i familien.

Arvingene må velge om de vil overta formue og gjeld, eller ikke. Det går ikke an å motta arv i form av formue, uten å ta over gjelden i tillegg.

Hvis arvingene velger et privat skifte, må de altså overta både gjeld og formue. Dette trenger de ikke ved et offentlig skifte.

Her kan du lese mer om hvordan man arver gjeld.

Arvingers innsynsrett

Er du i tvil om avdøde etterlot seg mer gjeld enn formue, bør du ikke uten videre undertegne på gjeldsansvaret. Da vil du stå ansvarlig for all gjeld avdøde etterlot seg.

Retten kan utstede en formuesfullmakt slik at du kan få innsyn i avdødes formue og gjeld. Dette er derfor lurt å gjøre om du er i tvil.

Hvor lenge etter dødsfall kan man kreve arv?

Arveretten foreldes 10 år etter dødsfallet.

Få hjelp til privat skifte?

Husk at valget ikke trenger å stå mellom offentlig skifte eller at dere som arvinger blir enige dere imellom.

Mange velger å få hjelp av en advokat, som en slags mellomting. Dette er særlig i de tilfellene der arvingene har en pågående konflikt, og sliter med å kommunisere og bli enige.

Å få hjelp av en advokat kan virke preventivt. Derfor velger mange å benytte seg av en advokat for å få bistand og råd til å gjennomføre skiftet sammen privat. 

Det er også mulig å ansatte en advokat sammen, som får i oppgave å gjøre det mest rettferdig for dere alle.

Sitte i uskiftet bo

Det er også mulig å utsette skifte av dødsboet. Gjenlevende ektefelle eller samboer kan nemlig sitte i uskiftet bo.

Å sitte i uskiftet vil med andre ord si å utsette fordeling av dødsbo med de andre arvingene til senere.

Da må den gjenlevende ektefellen eller samboeren sende inn skjemaet "melding om uskifte", innen 60 dager etter dødsfallet. Skjemaet sendes inn til retten.

Les mer om ektefelles rett til å sitte i uskiftet bo her.

Gjenlevende ektefelle sin arverett

Hva arver egentlig ektefelle? Gjenlevende ektefelle arver en fjerdedel av dødsboet, dersom avdøde hadde barn, særkullsbarn eller barnebarn.

Dersom avdøde ikke har slike livsarvinger, og nærmeste slekt er foreldre, søsken eller søskens barn/barnebarn, vil den gjenlevende ektefellen arve halvparten av dødsboet.

Hvis det ikke er noen livsarvinger eller andre arvinger kan ektefellen arve alt. Arven kan også økes og begrenses i et testament.

For samboere gjelder det litt andre regler. Her kan du lese mer om hvordan samboere arver hverandre.

Fordelingen følger altså arverekkefølgen, med mindre avdøde har opprettet et testament.

Trenger du tilbud på advokat?

Arveretten inneholder så mange regler, unntak og formkrav at det kan bli vanskelig å ha helt oversikt. I tillegg er det mye følelser knyttet til fordeling av arv.

En dyktig advokat kan hjelpe deg med å finne hva du har rett på, og hvordan du skal gå frem dersom det oppstår uenigheter. Vedkomne kan også svare deg på alle dine spørsmål.

Vi kan hjelpe deg med å sammenligne noen av advokatene som jobber i ditt område.

Alt du trenger å gjøre er beskrive saken din i skjemaet vårt, så tar vi dere videre til flere advokater med god erfaring innen arverett.

Etter kort tid vil du motta tilbud fra flere advokater. Da er det lettere å sammenligne tilbudene, og velge den advokaten du føler gir deg det beste tilbudet.

Tjenesten er både gratis og uforpliktende.

Karoline Spanthus Bjørnfeldt

Karoline er en dyktig innholdsprodusent som jobbet hos oss tidligere. Hun er utdannet journalist med en bachelor fra OsloMet, der deler av utdanning er tatt ved University of South Australia, og har tidligere jobbet som journalist i ulike bransjeaviser. I dag jobber hun som innholdsprodusent i VG. I tillegg har Karoline studert mange juridiske fag på Universitetet i Oslo, og jobbet med forsikring ved siden av studiene. Hun skrev derfor artikler om blant annet advokattjenester, forsikring og eiendomsmegling da hun jobbet hos oss.

[email protected]