Hvordan fungerer en varmepumpe?

En varmepumpe henter energi fra uteluft med lav temperatur og omvandler den til varm inneluft. Kjølemediet som sirkulerer i varmepumpens rør går fra flytende form til gass, og i denne prosessen avgis overskuddsvarme som benyttes inne. 

Dette står i kontrast til tradisjonell oppvarming som ovner, da varmepumpen tar i bruk varme som allerede finnes i omgivelsene. 

Varmepumper kommer i ulike systemer, blant annet luft til luft (som er den mest populære varianten i Norge), luft til vann og væske til vann varmepumper. 

Disse typene har ulike fordeler og ulemper når det gjelder pris, installering, og energibruk.For selv om du får kostnadseffektiv oppvarming med varmepumpe, er det fortsatt slik at du tenger strøm for å klare jobben. Selve poenget med varmepumpa er at den lager mer energi enn den bruker, og her vil alle typer varmepumper være en fordel over annen elektrisk oppvarming. 

Poenget med en varmepumpe er at den lager mer energi enn den bruker.

Videre i denne artikkelen kan du lese mer detaljert om prinsippene bak varmepumpen, og hva de ulike komponentene i varmepumpen gjør, samt oppdage hvordan varmepumpen benytter kald uteluft til å varme opp boligen, steg for steg.

Slik virker en luft til luft varmepumpe

Den vanligste varmepumpen i Norge er luft til luft varmepumpe. Denne består av en utedel og en innedel som er forbundet via rør.

Utedelen til en luft til luft varmepumpe er en "kasse" som monteres på utsiden av huset ditt. I den finner vi:

• En vifte - som suger inn uteluft

• Kjølemedium (R32) - Sirkulerer kontinuerlig i rørene mellom ute-og innedelen i henholdsvis flytende form og gassform. Kjølemediet er en væske med helt spesielle egenskaper som gjør at det koker ved kaldere temperaturer (-52 grader)

• Fordamper - koker kjølemediumet og omvandler den fra flytende væske til gassform

• Kompressor - komprimerer kjølemediet og øker temperaturen

• Trykkreduksjonsventil - her skjer det motsatte av det som skjer i kompressoren. Trykket reduseres, og temperaturen på kjølemediet justeres i overgangen mellom inne-og utedelen (fra kald til varm - tilbake til kald)

I innedelen finner vi:

• Vifte - blåser overskuddsvarme ut i rommet og kjøler ned gassen

• Kondensator - omvandler kjølemediet i gassform tilbake til flytende væske

Kretsløpet

Enkelt forklart, virker varmepumpen slik:

1. I utedelens fordamper er kjølemediet som sirkulerer inne i rørene noe kaldere enn uteluften.

2. Viften suger inn uteluft som altså er varmere enn kjølemediet inne i rørene. Rørene i fordamperen blir derfor oppvarmet.

3. Kjølemediet, som til nå har vært flytende, begynner å koke når blir tilført varmen. Det fordamper og blir til gass. Her kommer altså kokepunktloven inn.

4. Nå i gassform, kommer kjølemediet inn i kompressoren. Her vil kjølemediet komprimeres, og trykket øker. Da vil også temperaturen øke.

5. Deretter ankommer gassen kompressoren. Her vil trykket øke, og gassen blir varmere (ca 50 grader varm)

6. Viften i innedelen blåser overskuddsvarmen ut i rommet samtidig som den kjøler ned gassen inne i røret. Gassen kondenserer og blir omgjort til flytende væske igjen. I denne prosessen avgis det overskuddsvarme, og det er denne varmen som varmer opp huset.

7. På vei ut mot utedelen kjøles kjølemediet ned igjen inne i trykkreduksjonsventilen. Prosessen begynner på ny og kjølemediet sirkulerer på nytt videre mellom ute-og innedelen.

Sertifiseringskrav

I dagens varmepumper sirkulerer HFK-gasser. Dette gjør at slike anlegg stiller krav til f-gass godkjent bedrift og en f-gass sertifisert installatør. 

Hvor mye kan du spare på å skaffe varmepumpe?

Det smarte med varmepumper er at de tar i bruk energi som finnes gratis i jord, berg, sjø eller luft - kombinert med litt elektrisitet. 

Generelt sett kan vi si for 1 kWh med tilført energi (med andre ord: elektrisitet), produserer normalt en varmepumpe mellom 2 og 5 kWh med varmeenergi. 

Varmepumpen er altså miljøvennlig og mer energieffektiv enn en panelovn og annen elektrisk oppvarming, da den lager mer energi enn den bruker. 

Basert på en vanlig eneboligs gjennomsnittlige strømforbruk (25.000 kWh), regner Enova med at du sparer ca 4 800 kWh i året på å bruke en luft-til-luft varmepumpe.

Bruker du andre typer varmepumper som eksempelvis luft-til-vann varmepumpe kan du spare enda mer, men da må du ta stilling til en litt større økonomisk investering til å begynne med.

Hvor mye du sparer totalt vil avhenge av andre faktorer også. Blant annet:

• Klimaet der du bor

• Størrelsen på huset

• Planløsningen

• Isolasjonen i boligen

Les mer om de ulike typene varmepumper 

• Luft til luft varmepumpe

• Luft til vann varmepumpe

• Væske til vann varmepumpe

Men uansett hvilket system du velger er prinsippet bak hvordan den henter energi fra uteluft fortsatt det samme. Med andre ord - du vil få kostnadsbesparende oppvarming med alle typer varmepumper.

Thomas Marthinsen

Hei, og takk for at du leser. Har du brukt tjenesten vår og fått en bedre økonomisk hverdag etterpå? Da vil vi gjerne høre fra deg! Send oss gjerne en e-post om dine erfaringer og eventuelle innspill du måtte ha.

[email protected]