Radon symptomer

Radon er et helseproblem når gassen siver inn i inneluften og pustes ned i lungene. Når radon nedbrytes avgir den alfa-, beta- og gammastråling. 

Siden gassen er usynlig og luktfri finnes det ingen symptomer på at du har fått gassen ned i lungene dine. 

Helsen vår påvirkes av radioaktivitet. Kreft, fosterskader, abort og misdannelser er alvorlige helsefarer som er forårsaket av radioaktiv stråling. Dersom du er eksponert for radongass over lengre tid kan du utvikle lungekreft. 

Radon dannes i berggrunnen fra grunnstoffene uran og radium, dette er en kontinuerlig prosess som skjer helt naturlig. Berggrunnen er den viktigste kilden til radon i boliger, gassen siver opp med jordlufta mellom utettheter og sprekker i byggegrunnen og bygningen.

Radon gir ingen symptomer

Radon, også referert til som radongass, er en naturlig radioaktiv gass uten lukt og farge.

Siden du hverken kan lukte, se eller merke radongass får du ingen direkte symptomer. Puster du derfor inn luft med høye nivåer av radon, over 200 Bq/m³ kan du bli utsatt for strålinger når radongassen brytes ned i lungene dine.

Radon er den andre årsaken til lungekreft etter røyking, og en varig eksponering for radongass kan føre til pustevansker og allergier over tid og etter en stund: lungekreft.

Hvordan kommer radon inn?

Mange hus har en farlig gass i inneluften, særlig boliger bygd på fjellgrunn utgjør en risiko for å ha radongass innvendig.

Radon kommer opp fra grunnen under bakken og inn i boligen. Vi puster den inn i lungene våre og får ingen symptomer, før det kan være for sent.

DSA anbefaler radonmåling

Den eneste måten du kan finne ut om du her for høye nivåer av radon i hjemmet Ditte er å foreta målinger. En måling kan gi deg en indikasjon på om du trenger å iverksette tiltak for å få bort radongassen i inneluften.

Det er ikke mulig å fastslå radonkonsentrasjonen uten at det foretas en måling. Derfor bør alle boliger måles.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), tidligere statens strålevern, mener alle bør måle radon i hjemmet. Det bør iverksettes radontiltak dersom radonnivået er for høyt, mellom 100 til 200 Bq/m³.

Radon kan fremkalle lungekreft

Radon står for omtrent 300 lungekreft relaterte dødsfall. Radon i boliger gir høy risiko for lungekreft etter røyking. Bare røyking gir en større fare.

Radonverdier på over 1000 Bq/m³ tilsvarer å røyke mellom 10 og 20 sigaretter daglig. Derfor er risiko for å utvikle lungekreft hos røykere mye høyere enn ikke-røykere.

Radon er farlig

Radon har en "levetid" på nesten 4 døgn; 3,8. Det er nok tid til at radongassen kan komme inn i hjemmet slik at vi puster den inn. 

Når radon brytes ned sendes det ut alfastråling, sammen med beta- og gammastråling. Lungene blir derfor skadet av radioaktiv stråling.

Gjennomfør radonmåling og radontiltak

Hvis du er engstelig for radon, og ikke har fått målt i huset ditt, kan du begynne med å lufte litt ekstra. 

Sov med vinduet åpent dersom det er mulig (hvis det ikke er for kaldt). Begynn og lufte soverrommet før du legger deg og når du står opp.

Har du lukket ventilene er det lurt å åpne disse. Dette er et enkelt tiltak som kan bidra til at inneluften blir bedre. 

Få gjennomført radonmåling i vintermånedene, det er da radonnivåene er høyest (siden vi gjerne lufter mindre om vinteren). Du måler radon i 2 måneder, opp til 8 uker, ogfår du påvist radongass-verdier som er over den anbefalte grenseverdien på 100 Bq/m3, bør du sette inn ekstra ventiler for utskiftningen av luften i hjemmet.

Får du påvist høyere radonverdier ved radonmåling, mer enn 200 Bq/m3, bør du ta kontakt med et spesialfirma og få hjelp av profesjonnelle fagfolk som vet hva som bør gjørea av tiltak for å senke radonnivåene i hjemmet ditt.

Anbefalte tiltak via ulik radonkonsentrasjon i hjemmet

• Har du lavere radonkonsentrasjon som er under 100 Bq/m³ kan du gjennomføre enkle tiltak som økt ventilering.

• Ligger radonkonsentrasjonen mellom 100 og 200 Bq/m³ bør det iverksettes flere tiltak enn kun lufting.

• Har du radonnivåer som er høyere enn 200 Bq/m³, bør du få profesjonell hjelp og få utført tiltak som reduserer radonkosentrasjonen i hjemmet ditt. Til verdiene er så lave som mulig.

FAQ - Vanlige spørsmål om radon og symptomer

1. Hva er radon?
Radon er en usynlig og luktfri radioaktiv gass som dannes naturlig i berggrunnen. Den kan trenge inn i boliger gjennom sprekker i grunnmuren og kan utgjøre en helserisiko.

2. Hvordan kan jeg vite om jeg har radon i boligen min?
Den eneste måten å finne ut om det er radon i boligen din, er å utføre en radonmåling. Dette gjøres med en radonmåler eller sporfilm over en periode på minst to måneder i vinterhalvåret.

3. Hvilke symptomer kan radon forårsake?
Radon gir ingen umiddelbare symptomer, men langvarig eksponering øker risikoen for lungekreft. Noen kan oppleve luftveisplager eller irritasjon, men dette er sjeldent.

4. Hvorfor er radon farlig?
Når radongassen brytes ned, dannes radioaktive partikler som kan inhaleres og skade lungene. Over tid øker dette risikoen for lungekreft, spesielt hos røykere.

5. Hvem er mest utsatt for radonskader?
Personer som bor i områder med høyt radonnivå over lang tid, samt røykere, har størst risiko for å utvikle helseproblemer relatert til radon.

6. Hva er en trygg radonverdi i boligen?
Statens strålevern anbefaler at radonnivået i oppholdsrom bør være under 100 Bq/m³, og tiltak bør vurderes hvis nivået overstiger 200 Bq/m³.

7. Hvordan kan jeg redusere radon i boligen min?
Tiltak for å redusere radon inkluderer:

• Bedre ventilasjon og utlufting.
• Tetting av sprekker i grunnmuren.
• Installasjon av radonsug eller radonmembran.

8. Hvor i Norge er radon mest utbredt?
Radon kan finnes over hele Norge, men nivåene er høyest i områder med mye granitt og uranholdig berggrunn, som deler av Sør-Norge og Trøndelag.

9. Må jeg måle radon i en utleiebolig?
Ja, utleiere er pålagt å måle radonnivå og iverksette tiltak hvis nivået overstiger anbefalte grenser.

10. Kan radon finnes i drikkevann?
Ja, radon kan løses opp i grunnvann fra fjellbrønner, men det utgjør en mindre helserisiko sammenlignet med radon i inneluft.

Kristine Margrethe Piñanez

Kristine er innholdsprodusent hos Tjenestetorget. Hun har en master i journalistikk fra Oslomet. Hun har jobbet som innholdsprodusent i Scandinavian Technology Institute (STI) og som innholdsrådgiver i Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG). Hun skriver artikler om blant annet bredbånd og eiendomsmegler.

[email protected]