Hvor mye strøm bruker en varmepumpe?

Salget av varmepumper er i dag høyere enn noensinne. I alt er det installert over én million pumper i Norge, og det antas at denne trenden vil fortsette.  

Varmepumpen er energieffektiv - noe som gjør den til et kjærkomment bidrag til å senke strømutgiftene. 

Men hvor mye strøm bruker en varmepumpe?

En varmepumpes strømforbruk avhenger av flere faktorer, som hvor du bor, isolasjonen i boligen din, type varmepumpe, ulike modeller og effekten de gir. 

• Luft til luft varmepumpe bruker i snitt 10-15 kWh daglig

• Luft til vann varmepumpe bruker i snitt 8-12 kWh daglig

• Væske til vann varmepumpe bruker i snitt 6-10 kWh daglig

Disse tallene er gjeldende dersom du må varme opp boligen fra kald tilstand. Når du først har varme har varme i huset, vil ikke varmepumpen trenge å jobbe like hardt for å vedlikeholde temperatur, og vil derfor bruke mindre strøm enn tallene over. 

Videre i artikkelen kan du lese mer om forholdet mellom strømforbruk og varmepumpe. Hvor energibesparende er egentlig teknologien?

Dette avgjør strømforbruket til en varmepumpe

Varmepumpa lager altså mer energi enn den selv bruker. For eksempel kan en kilowattime til varmepumpen gi tre kilowattimer varme (i dette tilfellet betyr dette at varmepumpen gir en effektfaktor på 3).

Det er flere individuelle faktorer som avgjør strømforbruket ditt.

Hvor mye strøm en varmepumpe bruker avhenger av:

• Hvor i landet du bor

• Hva du fyrer med i dag

• Hvor godt isolert boligen din er

• Hvor stor effekt varmepumpen har

• Planløsningen

• Hvordan du skal bruke varmepumpen

• Hvilken type varmepumpe du har

Du vil få mest ut av pumpen hvis du bor et sted hvor fyringssesongen er lang, men ikke beinkald. 

At boligen har en åpen planløsning er også en stor fordel, da varmen lettere kan spres.

Du bør ha et visst strømforbruk før det virkelig lønner seg å vurdere varmepumpe. Enova anbefaler varmepumper til husstander som bruker mer enn 15 000 kWh i året. 

Les mer: 12 effektive tips til hvordan spare strøm i hjemmet

Så mye kan du spare på en varmepumpe

Nevnte Enova gjør et anslag på hva en gjennomsnittshusstand kan regne med å spare på en varmepumpe. 

Basert på en vanlig eneboligs gjennomsnittlige strømforbruk, regner de med at man kan spare omkring 4 800 kWh i året. Utgangspunktet er da et forbruk på 25 000 kWh. 

Tenker man seg at strømprisen ligger på 1 krone per kWh, betyr det en besparelse på 72 000 kroner på 15 år. 

Ettersom en varmepumpe gjerne koster 15 000 til 30 000 kroner, kan du med andre ord ha tjent den inn igjen om 3-6 år! 

Hvor mye strøm sparer en varmepumpe?

Det finnes en rekke ulike typer varmepumper, men i hovedsak snakker man om de 3 følgende variantene, og basert på et gjennomsnittlig forbruk på 25.000 kWh sparer du:

• Luft til luft varmepumpe (sparer ca 4.800 kWh i året)

• Luft-til-vann varmepumpe (sparer ca 8.800 kWh i året)

• Ventilasjonsvarmepumper (sparer ca 11.000 kWh i året)

Prinsippene er stort sett de samme uansett hvilken type det er snakk om. Forskjellen ligger først og fremst i hvilken kilde varmen kommer fra og hvordan den deretter spres. 

Luft-til-luft varmepumpen sparer mye energi til en rimelig kjøpspris

Den mest utbredte varianten her til lands er luft-til-luft-varmepumpen, som også er den rimeligste av de ulike typene.

Her hentes varmen fra luften utenfor, for så å spres innendørs nok en gang ved hjelp av luft. Derav betegnelsen luft-til-luft.

Luft-til-luft varmepumper kommer i mange ulike modeller. I mange tilfeller kan det være mest hensiktsmessig med en veggmodell, men om du i tillegg ønsker et varmere gulv, kan en varmpumpe som plasseres ved gulvet være et bedre alternativ.   

En luft-til-vann-varmepumpe vil få varmen fra samme kilde. Måten den deretter forsyner boligen med varme på, er imidlertid annerledes. Det kan for eksempel skje ved hjelp av varmtvann til radiatoren eller vannbåren gulvvarme. 

Temperatur og effektivitet

Tidligere var det mye snakk om paradokset med at når man trenger varmepumpen som mest, yter den også dårligst. Grunnleggende sett gjelder det samme fremdeles: Jo kaldere det er, dess mindre energieffektiv blir varmepumpen. 

På en annen side har det skjedd mye hva gjelder temperatur og effektivitet de siste årene. Dagens varmepumper er nemlig spesialtilpasset norsk klima. Det betyr at de kan yte godt helt ned mot -25 til -30 °C. 

Det anbefales likevel at du har alternative varmekilder å supplere med i slike kuldeperioder. For mange betyr det å ha en god vedovn å fyre opp i. 

Slike kuldetopper er det imidlertid få av i løpet av et år, og gjennomsnittstemperaturen ligger godt innenfor varmepumpens ytelsesområde. 

Varmepumpe-kalkulator

Kalkulatoren gir bare et grovt estimat av besparelsen. Du bør innhente tilbud på varmepumpe for å finne ut hvilke muligheter som finnes for din bolig.

Sammenlign varmepumpe-tilbud

Varmepumpen til kjøling om sommeren

Varmepumpen er et knallgodt tilskudd til boligen om sommeren også. Da kan den brukes til kjøling.

Strømprisene er som regel lavere i sommerhalvåret enn på vinterstid. Ifølge statistikk fra SSB har gjennomsnittsprisen de 5 siste årene vært ca. 80 øre/kWh.

Om du kjøler ned boligen 10 timer hver dag fra mai til september (utgjør ca 60 dager og dermed 600 timer totalt) vil dette koste deg så lite som ca 192 kr - kun litt over 3 kroner dagen for 10 timers kjøling.

Du kan se utregningen til dette eksemplet og lese mer om bruk av varmepumpe til kjøling i denne artikkelen 

Krav til strøm til varmepumpe

På generell basis bør man legge opp en egen kurs til varmepumpen. Videre anbefales det at den i likhet med for eksempel varmtvannsberedere er fast tilkoblet. 

Det vil si at man ikke bruker stikkontakt, men kobler varmepumpen direkte til det elektriske anlegget. Det er riktignok ingen forskriftsmessige krav om at man må gjøre disse grepene. Det er likevel et par gode grunner til at det kan være lurt:

• Du sikrer stabil drift ettersom du ikke risikerer at sikringen går ved bruk av annet utstyr

• Fast tilkobling reduserer sjanse for varmegang og dermed potensiell brannutvikling

Ampere

Hvor mange ampere sikringen bør være på, avhenger av hvilken varmepumpe du har kjøpt deg. Noen trenger bare 10 ampere, mens andre bør ha 16 amperes sikringer. Dette er et spørsmål som leverandøren eller installatøren kan svare på.

Hvilken varmepumpe passer for meg?

Luft-til-luft-varmepumper er som nevnt den vanligste typen varmepumper for oppvarming i boliger. 

De er enkle å installere og krever hverken de aller største investeringene eller inngrepene. For enkelte kan imidlertid en av de andre løsningene være mer aktuell. 

Luft-til-vann-varmepumpen kan for eksempel være et godt alternativ for deg som har et oljefyrt sentralvarmesystem fra før. 

Bergvarmepumpe, eller væske-til-vann-varmepumpe som det også kalles, er et annet alternativ for deg som skal bytte ut oljefyren. 

Her kommer varmen fra lagret solenergi i berget. Dette er en gratis og helt naturlig energikilde som kan bidra til å senke strømforbruket ditt med hele 80%. 

For å installere et slikt anlegg, må man bore et hull som er 50 til 200 meter dypt. Her vil temperaturen ligge stabilt på to til åtte grader. Forbruksmessig vil en bergvarmepumpe gi tilbake 3 kWh varmeenergi for hver kWh elektrisitet du mater den med. 

Bergvarmepumpen kan i likhet med luft-til-vann-løsningen benytte seg av ditt nåværende system for vannbåren varme.

Varmepumpe kan spare deg for mye penger

Har du som mål å senke strømforbruket, kan altså anskaffelse av en varmepumpe i mange tilfeller være et godt tiltak. 

En varmepumpe gir gjerne to til tre ganger så mye energi tilbake som det den krever. Noen ganger mer, avhengig av faktorer som modell, installasjon og klima. 

Som vi har sett vil en varmepumpe være en bedre investering i enkelte husstander enn andre. Når det gjelder varmepumpetype, må du også gjøre en vurdering med utgangspunkt i dine spesifikke boforhold. I husstander som allerede har installert et system for vannbåren varme, er for eksempel luft-til-vann-varmepumper et godt alternativ. 

Thomas Marthinsen

Hei, og takk for at du leser. Har du brukt tjenesten vår og fått en bedre økonomisk hverdag etterpå? Da vil vi gjerne høre fra deg! Send oss gjerne en e-post om dine erfaringer og eventuelle innspill du måtte ha.

[email protected]