Hva er en arvepakt?

Et testament kan som hovedregel fritt tilbakekalles eller endres av testator, med mindre du har bundet deg til ikke å tilbakekalle testamentet ditt gjennom en arvepakt, eller ved et gjensidig testament.

En arvepakt begrenser hva testator kan gjøre i fremtiden.

Arvepakten har, i motsetning til et vanlig testament, én mottaker. Et vanlig testamen er en ensom disposisjon uten motpart.

Hvorfor oppretter noen arvepakt?

Arvepakten kan være et selvstendig dokument, eller stå skrevet i et testament.

Grunnen til at mange velger å opprette en arvepakt er å gi de som er begunstiget en større grad av forutberegnelighet, og gi dem mer kunnskap om hva de skal arve, eller hvor mye.

Noen testamenterer bort deler eller hele formuen til noen som til gjengjeld forplikter seg til å pleie og stelle for deg når du blir gammel eller syk.

Andre synes det hjelper for familiefreden at man fordeler bestemte eiendeler til de ulike livsarvingene. Håpet er at det skal bli mindre konflikt eller uenighet senere.

En arvepakt har også blitt vanligere i oppgjør mellom livsarvinger og arvelater, hvor arvelater skal gifte seg på nytt.

Da vet livsarvingene at det nye forholdet ikke vil endre fordelingen av arven, som har blitt avtalt.

Arvepakt skaper trygghet

Faktisk har så mange som en av fire, vært involvert i en arvekonflikt med familie. En arvepakt kan sikre at familien unngår usikkerhet knyttet til fremtidig arv. 

Formelle krav til et testament

For at et testament er gyldig må testator være:

• Minst 18 år
• Ved sans og samling ved opprettelsen
• Skrive testament av fri vilje

Testamentet må også følge disse formkravene for å være gyldig:

• Skriftlig
• Underskrevet
• Underskrevet av to vitner

Kravet for testamentvitnene er at de må være:

• Minst 18 år
• Tilkalt etter testators ønske
• Bekrefte at testator har opprettet dette testamentet av fri vilje, at vedkomne var ved sans og samling, og undertegnet testamentet av eget ønske
• Ved sans og samling, og ikke lide av demens, være sinnslidende eller på annen ikke være i stand til å ivareta sin vitneoppgave
• Ikke være gift eller samboer med eller være i nær slekt med en av de som skal arve deg.
• Må vite at dokumentet de bevitner er et testament, men behøver ikke kjenne til innholdet i testamentet.
• Vitnene kan ikke være begunstiget i samme testament.

Vitnene i et testament må være:

Kort sagt bør testator sørge for at vitnene overhodet ikke har noen tilknytning til den som blir tilgodesett i testamentet.

Man kan heller ikke være vitne hvis disposisjonen er til fordel for noen som vitnet er ansatt hos, på testasjonstiden.

Den som oppretter testamentet skal skrive under foran vitnene, eller bekrefte sin underskrift overfor vitnene. Testator skal også være til stede når vitnene undertegner, uansett om de gjør det samtidig eller på ulike tidspunkt.

Både testator og vitnene bør datere sin underskrift på testamentet.

Alle formkravene finner du i arveloven. 

Opprette endre eller tilbakekalle

Utgangspunktet for en arvepakt er at testator ikke skal kunne endre eller tilbakekalle det.

I de tilfellene der det ikke klart fremgår om testamentet kan endres eller tilbakekalles, vil domstolene tolke testamentet, og om formkravene er overholdt.

Høyesterett krever sterke holdepunkter for at arvelateren har ment å binde testasjonskompetansen.

Er arvelater bundet av testamentet?

Det alminnelige utgangspunktet er at arvelater ikke har bundet seg før hans disposisjon har kommet til mottakerens kunnskap.

Det er også noe som heter tredjemannsløfte. Dette er at arvelater forplikter seg overfor en tredjepart, om at arvelater har lovet å testamentere noe til fordel for en andrepart.

Kan arvelater råde fritt over eiendelene sine?

Arvelater står fritt til å råde over verdier og eiendeler, mens vedkomne er i livet. Det eneste unntaket for dette er dersom arvelater har begrenset sin egen råderett i arvepakten.

Arvepakten kan falle bort

Ved en arvepakt binder arvelater seg til å ikke endre eller tilbakekalle testamentet sitt, men det finnes tilfeller der arvepakten kan bli satt til side.

Som nevnt er det vanlig å opprette en arvepakt, ved å krave noe tilbake fra mottageren. Dersom arvingen/mottakeren har misligholdt sine forpliktelser overfor arvelater, trenger ikke arvelater å oppfylle sine.

Det kan også reises sak om arvepaktens gyldighet, hvis den virker helt urimelig.

Ugyldig testament

Testamenter og arvepakter er ugyldige dersom de blir utøvd gjennom tvang, svik, utilbørlig adferd, eller ikke følger formkravene.

Avtalelovens paragraf 36 sier at en arvepakt kan settes til side eller endres i tilfeller der det virker urimelig å gjøre den gjeldene.

Denne paragrafen blir kalt en sikkerhetsventil, og kan bare brukes hvis det på grunn av endrede forhold vil gjøre det urimelig å ikke kunne endre på testamentet sitt.

Denne urimeligheten kan også arvingene kunne påberope seg etter testators død.

Ønsker du å opprette et testament?

Det er en stor beslutning å opprette en arvepakt. Hvis du vurderer det, er det lurt å snakke med en advokat først.

I mange tilfeller vil det være nok å opprette et testament.

Fordelen med et testament er at du står fritt til å fordele arven, men unntak av pliktdelsarv til livsarvinger og minstearv til eventuell ektefelle.

Et testament kan også tilbakekalles og endres. Det kan skje mye gjennom livet som gjør at prioriteringer, relasjoner eller behov endrer seg. Det er derfor veldig greit å fremdeles ha muligheten til å endre på sine siste ønsker.

Få tilbud fra dyktige advokater

Uansett om du ønsker å opprette en arvepakt, et gjensidig testament eller et vanlig testament - vi kan hjelpe deg!

Alt du trenger å gjøre er å fylle inn skjemaet på siden vår. Vi tar så kontakt med dyktige advokater innen arveretten.

Etter kort tid vil du motta tilbud fra flere av dem. Da er det lettere å velge den du mener kan gi deg det beste tilbudet.

Tjenesten er gratis og uforpliktende. Du har altså ingenting å tape på å sjekke!

Karoline Spanthus Bjørnfeldt

Karoline er en dyktig innholdsprodusent som jobbet hos oss tidligere. Hun er utdannet journalist med en bachelor fra OsloMet, der deler av utdanning er tatt ved University of South Australia, og har tidligere jobbet som journalist i ulike bransjeaviser. I dag jobber hun som innholdsprodusent i VG. I tillegg har Karoline studert mange juridiske fag på Universitetet i Oslo, og jobbet med forsikring ved siden av studiene. Hun skrev derfor artikler om blant annet advokattjenester, forsikring og eiendomsmegling da hun jobbet hos oss.

[email protected]